Hanne Mari om Langs linjene

Boka “Langs linjene” har kommet til mens fotograf Siv og jeg har vært underveis. Samarbeidet vårt startet flere år tilbake i en felles fasinasjon for linjer. Linjer i alle ordets betydninger og fasetter. Fra den jærske horisonten mot havgapet til skjøre linjer i et abstrakt fotografi. Og T-banelinjer.

Jeg reiser alltid med T-banen til arbeid. T-banen, som snor seg fra vest til øst, møtes i krysninger i sentrum, der andre linjer går fra sør til nord og i ring. Et nett av skinner binder byen sammen.

En kald vinterdag da vognene fyltes med morgentrøtte, slo det meg at alle menneskene i denne byen til sammen utgjør Oslo.

Menneskene er selv et nettverk av liv, av linjer.

Som så ofte ellers, kikket jeg den morgenen nysgjerrig på medpassasjerene:

Hvem er de og hvilke historier har de å fortelle? Hva betyr linjer for dem?

Ideen til denne boka var født.

Boka er mitt møte med helt vanlige folk som bor langs T-banelinjene fra Østerås i Bærum til Ellingsrud i Oslo. Jeg har snakket med én person fra hver av de 26 stasjonene. Møtene har vært åpne samtaler om deres assosiasjoner til ordet “linjer”. Hver og en har fortalt om egne opplevelser og tanker, som jeg har bearbeidet og laget til mine tekster.

Alle har fått vite om framgangsmåten, og de har fått lese og kommentere teksten knyttet til seg. Teksten er min tolkning av det som ble fortalt og jeg står fullt ansvarlig for den.

Spennet i tematikk er stort. Noen forbinder linjer med struktur og logiske sammenhenger, andre tenker på kroppens form og bevegelser, betydningen av å forstå historien, snora på en drage i vinden, slektstreet eller for eksempel gleden ved å ta T-banen til byen hver morgen.

Fra første stund har dette vært et samarbeidsprosjekt om tekst og fotografi, der ord møter bilde. Mens jeg har snakket med folk og skrevet, har Siv hatt med kameraet langs de sammen T-banelinjene og fanget motiver.

11_72dpi

Top