Hjem

"Urban T-banepoesi i ord og bilder"

Rose Marie Christiansen, litteratur- og filmblogger

Tekst fra boka

Mystisk land i vest

Vognene fylles av folk på vei innover mot byen og tømmes på stasjonene i sentrum. Der går nye mennesker på. Det er en usynlig mur ved Stortinget et sted.

T-banevognene brøyter vei gjennom muren og snor seg mot mystisk land. Der de heier på Lyn og har koder vi ikke kjenner.

Vi er jordnære mennesker med en avslappet holdning til livet. Som flagger for Vålerenga og flirer av russebusser til millioner.

Her knyttes bånd mellom mennesker fra hele kloden. Som den eldre damen, hun blir stelt av en svart pleier og oppdager at han er en kjernekar.

Kanskje fordommene mellom øst og vest vil forsvinne hvis vi har mer med hverandre å gjøre?

Det er en usynlig mur ved Stortinget et sted. Hva om vi klatrer over?

Siv om Langs linjene

Min fotografiske reise har vært å oppleve T-banen, se det visuelle. Lyset som kommer ut av den mørke tunnelen, suser forbi.

speed

Det irrgrønne, gule, oransje og blå, mørket og dagslyset som stadig forandrer seg. Hver stasjon er forskjellig i lys og utforming og har sin egen puls.

Fra stille og fremmed, til et myldrende folkehav, for så å bli stille igjen noen minutter senere. Og slik fortsetter pulsen, av lys, lyd, av energi, stillhet og rytmer. Les videre

Kontakt Siv

Siv Sivertsen

Hanne Mari om Langs linjene

T-banen, som snor seg fra vest til øst, møtes i krysninger i sentrum, der andre linjer går fra sør til nord og i ring. Et nett av skinner binder byen sammen.

En kald vinterdag da vognene fyltes med morgentrøtte, slo det meg at alle menneskene i denne byen til sammen utgjør Oslo.

Menneskene er selv et nettverk av liv, av linjer. Som så ofte ellers, kikket jeg den morgenen nysgjerrig på medpassasjerene:

Hvem er de og hvilke historier har de å fortelle?

Hva betyr linjer for dem?

Ideen til denne boka var født. Les videre

Kontakt Hanne Mari

Hanne Mari Førland
Top